Anestesisykepleie. Bilde: Bjørn Kjærra

Hva er anestesisykepleie?

Skrevet av Ann-Chatrin Leonardsen, sekretær Anestesisykepleierne NSF . Publisert i Nyheter Anestesisykepleierne NSF

Anestesisykepleiere har sitt hovedfunksjonsområde knyttet til operasjonsavdelingen, men deltar også i ulike team som f.eks ved hjertestans, ulykker eller ved akutt, kritisk sykdom. De yter assistanse når det er vanskelig å etablere venetilgang, ved behov for anestesi og sedasjon i forbindelse med medinske undersøkelser, i prehospitalt arbeid eller i krigs- og katastrofeområder. I forbindelse med COVID-19 pandemien har det vært stort fokus på sykepleiere og spesialutdanning, uten en konkretisering av kompetansebehov og bakgrunn for dette. Denne artikkelen vil synliggjøre anestesisykepleieres funksjonsområde og spesialkompetanse.  

Begrepsavklaring 

Med anestesiologisk arbeid forstås her preoperativ anestesiologisk vurdering, generell anestesi, regional anestesi, sedasjon med titrert intravenøs dosering, annen observasjon med anestesiberedskap og postoperativ håndtering.

Med anestesipersonell menes anestesiolog, anestesilege og anestesisykepleier. Anestesiolog er en lege med spesialistgodkjenning i anestesiologi. Med anestesilege menes en lege ansatt ved en anestesiavdeling (anestesiolog eller lege i spesialisering, men ikke turnuslege). Anestesisykepleier har mastergrad eller videreutdanning i anestesisykepleie basert på norsk offentlig godkjent rammeplan eller tilsvarende.

Med ASA menes her en gradering av pasientens fysiske status ut fra American Society of Anesthesiologists sitt klassifiseringssystem, hvor ASA 1=frisk pasient, hvor høyere ASA innebærer økende grad av komorbiditet/alvorlighetsgrad av sykdom (1). 

For å bli anestesisykepleier må man i Norge ha offentlig godkjenning som sykepleier, og minimum to års klinisk praksis som sykepleier før opptak til videre- eller masterutdanning (hhv 1,5 og 2 års utdanning/ 90 eller 120 studiepoeng) i anestesisykepleie. 

Anestesi skal sikre smertefrihet, demping av autonome reaksjoner og gode kirurgiske arbeidsforhold. Avhengig av inngrepets art, pasientens helse og ønsker kan dette oppnås med lokalanestesi, regionalanestesi og generell anestesi eller med en kombinasjon av metodene. Generell anestesi demper sentralnervesystemets respons på smertestimuleringen med generelle midler som gir søvn og sentral smertedemping. Regionalanestesi blokkerer ledning av nosiseptive smertestimuli på veien inn fra skadet vev til første synapse i ryggmargens bakhorn (f.eks spinal- eller epiduralanestesi), mens lokalanestesi blokkerer smertefibre og reseptorer ute i vevet slik at nosiseptiv stimulering ikke finner sted (2).

Norsk standard for anestesi

Norsk standard for anestesi (NSA) er utformet som normgivende retningslinjer for alle som utfører anestesiologisk arbeid, uavhengig av geografiske og organisatoriske forhold (1). NSA er utarbeidet som et samarbeid mellom Norsk Anestesiologisk Forening (NAF) og Anestesisykepleierne NSF (ALNSF, nå Anestesisykepleierne NSF). Anestesisykepleier er i følge NSA utdannet til selvstendig å kunne gjennomføre generell anestesi ved enklere inngrep på ellers funksjonsfriske pasienter (ASA I og II), forutsatt at anestesilege har klarert pasienten for anestesi og kan tilkalles ved behov. Videre er anestesisykepleier utdannet til å samarbeide i team med anestesilege ved anestesi til store operasjoner og pasienter med mer komplekse sykdommer (ASA III og IV), samt overvåke pasienter under regional anestesi, sedasjon og generell anestesi (1).

Grunnlagsdokument for anestesisykepleiere

Den opprinnelige funksjons- og ansvarsbeskrivelsen for anestesisykepleiere ble utarbeidet med utgangspunkt i en landsomfattende undersøkelse av anestesisykepleieres funksjons- og arbeidsforhold i Norge fra 1979 (3). Deninternasjonale organisasjonen for anestesisykepleiere (IFNA) utviklet i 2016 dokumentet «Code of Ethics, Standards of Practice, Monitoring and Education» som ble godkjent av ‘The Council of National Representatives’ (CNR) på verdenskongressen for anestesisykepleiere i Glasgow, Scotland, 2016 (4). Arbeidsmarkedet for anestesisykepleiere er ikke bare nasjonalt, men også globalt (5). Under slike forhold er det nødvendig å tilstrebe internasjonalt jevnbyrdige kvalifikasjoner og kompetanse (6). I tråd med omgjøringen av videreutdanningen til masterutdanning, vedtok ALNSF (nå Anestesisykepleierne, NSF) i 2017 å erstatte funksjonsbeskrivelsen med en oversatt og tilpasset versjon av IFNAs dokument; Grunnlagsdokument for anestesisykepleiere (7).

Anestesisykepleieres kompetanseområder

For å tydeliggjøre anestesisykepleieres sammensatte rolle og funksjon har IFNA benyttet CanMEDs modell (8) for å beskrive de ulike kompetanseområder anestesisykepleiere innehar, som hhv samfunnsaktør, kommunikator, samarbeidspartner, leder, akademiker og kliniker: 

Som samfunnsaktør bruker anestesisykepleiere sin ekspertise, situasjonsbevissthet og påvirkning for å fremme helse og velvære for individuelle pasienter og samfunnet forøvrig.

Som kommunikator etablerer anestesisykepleiere ved hjelp av kommunikasjon et godt sykepleier-pasientforhold før, under og etter den anestesiologiske intervensjon. De kommuniserer også effektivt med samarbeidende profesjoner og innad i egen profesjon.

Som samarbeidspartnere jobber anestesisykepleiere effektivt i teamet for å oppnå optimal pasientomsorg. Anestesisykepleiere konsulterer relevant personell dersom situasjonen går ut over eget funksjons-, ansvars- og kompetanseområde.

Som leder benytter anestesisykepleiere eksisterende ressurser effektivt og økonomisk, og fremmer kunnskapsbasert praksis. De vurderer kvalitetsmessige og budsjettmessige konsekvenser av anestesipraksis. Anestesisykepleiere ivaretar også en lederfunksjon ved arbeid i team, med utgangspunkt i sin kliniske observasjons- og handlingskompetanse.

Som akademiker utviser anestesisykepleiere en forpliktelse til livslang læring ved å engasjere seg i formelle evalueringsprosesser som for eksempel resertifiseringer, og søker konstruktiv evaluering og veiledning på egen praksis. Anestesisykepleiere leder og/eller deltar i aktiviteter som tilrettelegger for offentlig formidling og gjennomføring av forskning.

Som kliniker forplikter anestesisykepleiere seg til å ivareta individets helse og velvære gjennom etisk praksis og høy kvalitet på egen fagutøvelse. De søker kontinuerlig profesjonell utvikling, og er rollemodeller for anestesisykepleiepraksis (7).

Grunnlagsdokumentet gir en utdypende beskrivelse av kompetansemål innefor de ulike kompetanseområdene. 

Klinisk kompetanse

Grunnlagsdokumentet gir en utdypende beskrivelse av kompetansemål relatert til preanestetisk pasientvurdering, mottak av pasient, gjennomføring og avslutning av anestesi, postoperativ pleie og kvalme/smertebehandling, kvalitetssikring, overvåking, avansert livredning, prehospitalt arbeid, utstyrshåndtering, infeksjonsforebygging og dokumentasjon. 

I forbindelse med operativ virksomhet beskrives anestesisykepleiers funksjon pre- (før), per- (under) og post- (etter) operativt, med ikke-utfyllende eksempler. Se tabell 1 og 2 for et utdrag fra Grunnlagsdokumentet. 

Tabell 1. Anestesisykepleiers funksjonsområde preoperativt (før operasjon)
Fasiliteter, utstyr og medikamenter Anestesisykepleier:
  • har medansvar for tilrettelegging av tilfredsstillende fasiliteter for gjennomføring av anestesi
  • sjekker og forbereder utstyret til bruk i planlagt og akuttmedisinsk anestesiologisk praksis, og dokumenterer dette
  • trener regelmessig for å sikre individuell kompetanse for å kunne benytte spesifikt utstyr korrekt, ogdokumenterer dette
  • tilbereder og håndterer valgte anestesimidler og andre relevante medikamenter i henhold til gjeldende lover ogforskrifter
  • identifiserer utstyrs- og systemfeil, og benytter adekvate feilsøkningsferdigheter
Preanestetisk vurdering Anestesisykepleier:
  • sikrer at pasient er undersøkt, vurdert, anestetisk evaluert og informert i samsvar med ”Norsk standard for anestesi”(1), og at det foreligger dokumentasjon på dette
  • benytter Verdens helseorganisasjons (WHOs) ”Sjekkliste for trygg kirurgi” (9)
  • følger retningslinjer fra relevante nasjonale og/eller internasjonale organisasjoner, samt lokale retningslinjer og prosedyrer
    • tilstreber prakis basert på ”best practice”- retningslinjer

 

Tabell 2. Anestesisykepleiers funksjonsområde peroperativt (under operasjon)
Luftveier og ventilering

Anestesisykepleier:

  • overvåker, vurderer og sørger kontinuerlig for fri luftvei og tilstrekkelig ventilasjon, og iverksetter adekvate tiltak ved avvik
  • mestrer etablering av fri luftvei ved bruk av kjevetak, svelgtube, larynksmaske eller endo-tracheal tube
  • verifiserer korrekt plassering av endo-tracheal tube eller annet luftveisutstyr ved bruk av stetoskop, kapnografi og klinisk observasjon, som for eksempel dugg i tube og heving av brystkasse
  • vurderer om mekanisk ventilasjon er adekvat ved kontinuerlig måling med kapnograf og tolkning av ekspirert karbondioksid/kapnografi, samt tolkning av tallverdi og kurve
  • måler og tilpasser inspiratoriske/ekspiratoriske volum, luftveistrykk, samt konsentrasjon på anestesigasser (multigassanalysator)
  • justerer respiratorinnstillinger tilpasset den enkeltepasient, som for eksempel PEEP, compliance og I:E ratio i samarbeid med anestesilege
Sirkulasjon

Anestesisykepleier:

  • monitorerer og vurderer sirkulasjonen, ved observasjon av eksempelvis hudfarge, ”kald og klam” eller ”tørr og varm” hud, kapillærfylning, palpasjon av puls, blodtrykk, pulsoksymetri og urinproduksjon
  • mestrer etablering av venevei ved hjelp av venekanyle, og etter opplæring også PICC-line/Midline
  • vurderer behovet for intra-arteriell trykkmonitorering og eventuelle andre invasive målinger ved behov
  • måler, vurderer og registrerer blodtrykk og hjertefrekvens minst hvert 5. -10. minutt, og monitorerer EKG kontinuerlig under anestesi (og ihht Norsk standard for anestesi)
  • vurderer i samråd med anestesilege resultater på blodprøver med tanke på elektrolytt- og koagulasjonsforstyrrelser, og iverksetter relevante tiltak
  • overvåker og justerer pasientens væskebalanse
Oksygenering

Anestesisykepleier:

  • monitorerer og vurderer vevsoksygenering kontinuerlig ved bruk av pulsoksymetri
  • ser etter tegn på hypoksi ved å observere farge på blod, hud, lepper og slimhinner
  • vurderer og tar eventuelt arteriell blodgassanalyse
  • kontrollerer, verifiserer og tilpasser oksygentilførsel
  • monitorerer inspirert oksygen kontinuerlig ved alle generelleanestesier
Kroppstemperatur

Anestesisykepleier:

  • bruker adekvate metoder for å måle kroppstemperatur
  • monitorerer kontinuerlig kroppstemperatur hos pasienter hvor forandring forventes, induseres eller mistenkes
  • vurderer og tolker forandringer i kroppstemperatur, og tilpasser oppvarming eller nedkjøling tilsvarende
  • bruker adekvat utstyr til kropps-, væske- og blodoppvarming
  • gjenkjenner symptomer og tegn på malign hypertermi, og iverksetter umiddelbart korrekt prosedyre og behandling
Nevromuskulær funksjon

Anestesisykepleier:

  • bidrar til økt bevissthet omkring bruk/ikke bruk av nevromuskulær blokkade, samt administrering av reversering
  • måler og vurderer nevromuskulær funksjon med en nevromuskulær monitor når ikke-depolariserende nevromuskulære blokkere benyttes, og når dette er hensiktsmessig
  • vurderer klinisk nevromuskulær funksjon, fortrinnsvis ved egenrespirasjon, svelgfunksjon, hode-/ beinløfting oggripeevne
Anestesidybde

Anestesisykepleier:

  • vurderer bevissthetsgrad og anestesidybde regelmessig, for eksempel ved observasjon av for eksempel pupillestørrelse og ciliereaksjon, samt vurdering av blodtrykk og puls tilpasser kontinuerlig behovet for intravenøse medikamenter
  • måler og tilpasser kontinuerlig inspirert og ekspirert konsentrasjon av anestesigasser
  • vurderer bruk av søvndybdemonitorering (BIS), spesielt i tilfeller med høy risiko for awareness under generellanestesi, og for å unngå for dyp anestesi
Leiring

Anestesisykepleier:

  • samarbeider med andre i operasjonsteamet, og eventuelle andre samarbeidsparter om å tilpasse og overvåke pasientens leiring
  • bidrar til å sikre optimal fysisk funksjon og pasientsikkerhet
  • bistår slik at leiring gir optimal tilgang til operasjonsfelt
  • bruker adekvat leiringsmateriell, leiringsteknikker og beskyttende tiltak, for å forebygge leiringsskader
Dokumentasjon

Anestesisykepleier:

  • dokumenterer ihht ”Norsk Standard for anestesi” (9) og gjeldende lovverk

 

Under anestesisykepleiers postoperative funksjon beskrives tilsvarende i tilknytning til oppvåkning, overføring, smertelindring, kvalmeforebygging og – behandling. 

Prehospital funksjon

Anestesisykepleiere deltar ved utrykninger og interhospitale overføringer ved alle regionale helseforetak. I følge en ALNSF prosjektrapport fra 2015 kan anestesisykepleieres deltakelse i prehospitale oppdrag anses som en medisinsk forsterkning av teamet, ikke en erstatning for øvrig ambulansepersonell. Anestesisykepleiere har bred klinisk vurderingskompetanse og god erfaring med medisinering ved akutte tilstander, er fortrolig med bruk av medisinsk teknisk utstyr og har trente ferdigheter når det gjelder luftveishåndtering og etablering av intravenøs tilgang. Dette er ferdigheter som i kritiske situasjoner kan redde liv. Helseforetakene bør i følge denne rapporten utnytte tilgjengelige anestesiressurser bedre for å styrke kvaliteten i det prehospitale tilbudet (10).

Ikke-tekniske ferdigheter

Ikke-tekniske ferdigheter har fått økende fokus innen helsetjenesten, som en viktig kompetanse for å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet. Ikke-tekniske ferdigheter er sosiale, kognitive og emosjonelle ferdigheter som utfyller tekniske ferdigheter, og inkluderer blant annet beslutningstaking, teamarbeid, situasjonsbevissthet og oppgavefordeling (11). Feil og uønskede hendelser i forbindelse med anestesi har også vært assosiert med manglende ikke-tekniske ferdigheter (12). ANTS- anaesthetists non-technical skills- er et verktøy utarbeidet for å vurdere ikke-teniske ferdigheter blant anestesiologer (11, 13). Dette verktøyet er tilpasset og validert også for bruk blant anestesisykepleiere (14) og anestesisykepleierstudenter (15). Tilsvarende er også utarbeidet til blant annet kirurger (16), og utprøvd i grupper av akutt-, intensiv- og operasjonssykepleierstudenter (17). Dette indikerer at spesialisering krever noe mer utover kun teknisk mestring av ferdigheter, for å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet.

Spesialkompetanse

Anestesisykepleieres funksjons- og kompetanseområder spenner over mange områder, til tross for at spesialiseringen er rettet inn mot utøvelsen av anestesi. Dette vil være gjeldende for en rekke andre spesialsykepleierfunksjoner. Noen funksjonsområder er overlappende, mens andre per idag kun er tilegnet anestesisykepleiere, gjennom retningslinjer som Norsk standard for anestesi. 

For å oppnå alle kompetansemålene beskrevet i Grunnlagsdokument for anestesisykepleiere er avgrensing til andre spesialsykepleiefunksjoner nødvendig. 

Referanser

  1. Norsk Anestesiologisk Forening (NAF) og Anestesisykepleierne NSF (ALNSF). Norsk Standard for Anestesi. 2016.
  2. Kirkebøen K, Lindholm E, Ræder J. Valg av anestesimetode og anestesimidler. Tidsskr Nor Legeforen. 2010;130(380).
  3. Anestesisykepleierne NSF A. Funksjonsbeskrivelse for anestesisykepleiere. 2005.
  4. International Federation of Nurse Anesthetists I. Code of ethics, standards of practice, monitoring and education. 2016.
  5. Frenk J, Chen L, Bhutta Z, al. e. Health professionals for a new century: transforming education to strengthen health systems in an interdependent world. Lancet. 2010;376(9756):1923-58.
  6. Cowan D, Norman I, Coopamah V. Competence in nursing practice: a controversial concept–a focused review of literature. Nurse Educa Today. 2005;25(5):355-62.
  7. Anestesisykepleierne NSF A. Grunnlagsdokument for anestesisykepleiere. Oslo: ALNSF; 2016.
  8. Frank J. The CanMEDS 2005 Physician Competency Framework. Better standards, better physicians, better care. Canada: The Royal College of Physicians and Surgeons of Canada; 2005.
  9. World Health Organisation W. Surgical Safety Checklist 2020. https://www.who.int/patientsafety/safesurgery/checklist/en/
  10. Anestesisykepleierne NSF (ALNSF). Bruk av anestesisykepleier i prehospitalt arbeid- en hemmelig tjeneste? 2015.
  11. Flin R, Glavin R, Maran N, al. e. Anesthetists' non-technical skills (ANTS) system handbook. Aberdeen, Scotland: University of Aberdeen; 2003.
  12. Lingard L, Espin S, Whyte S, al. e. Communication failures in the operating room: an observational classification of recurrent types and effects. Qual Saf Health Care. 2004;13:330-4.
  13. Flin R, Patey R, Glavin R, Maran N. Anaesthetists' non-technical skills. BJA. 2010;105(1):38-44.
  14. Lyk-Jensen H, Jepsen R, Spanager L, Dieckmann P, Østergaard D. Assessing nurse anaesthetists' non-technical skills in the operating room. Acta Anaesthesiol Scand. 2014;58:794-801.
  15. Flynn F, Sandaker K, Ballangrud R. Aiming for excellence- A simulation based study on adapting and testing an instrument for developing non-tecnical skills in Norwegian student nurse anaesthetists. Nurse Educ Pract. 2017;22:37-46.
  16. Flin R, Paterson-Brown S, Maran N. The Non-Technical Skills for Surgeons (NOTSS) System Hanbook V1.2. Edinburgh: The Royal College of Surgeons of Edinburgh; 2012.
  17. Wevling A, Ålesve C, Nygaard A, et al. Forståelse av ikke-tekniske ferdigheter (ITF) i spesialsykepleie; akutt- intensiv og operasjonssykepleie (AIO). Nordisk Sygeplejeforskn. 2019;9(3).

Utskrift